mandag 25. november 2013

ut en tur...




 
Jeg er altfor lite ute om dagen, jeg sitter godt plassert i sofaen fra ungene er levert i barnehagen og til jeg henter hele hurven. Så er det hjem å sitte litt mere i sofaen....jeg er veldig glad i sofaen min!!
Chris Marius sa at jeg må gå ut, gå en tur....ha litt musikk i ørene og bare gå rundt, omså en runde rundt hele øya, det tar ikke mer enn en drøy time. Hverdag må jeg gå ut, sier han....helst når det er litt lyst ute. Og jeg vet han har rett, jeg har nok grodd litt fast i den sofaen!
Men jeg føler meg helt okei om dagen, ingen depping....littegranne angst bare.
I dag har jeg vært å trent ;) Sto opp halv seks sammen med Chris Marius å dro på trening. Jeg er ikke glad i å stå så tidlig opp, men det går helt greit når man er kommet i gang. Vi skal trene tidlig to ganger i uka å litt seinere en gang i uka...kjenner jeg lurer litt på hvor mange ganger jeg har begynt å trene siden jeg starta den her bloggen, men men....en gang klarer jeg kanskje å gjøre det til en rutine ;)
For folk med psykiske lidelser så er fysisk aktivitet veldig viktig, og den eneste form for fysisk aktivitet som jeg liker er styrketrening.....jeg liker ikke å løpe, eller gå....men jeg skal øve meg på den gåingen altså ;)
I dag opplevde jeg for første gang å se at en av ungene ble utsatt for en skikkelig ubehagelig hendelse i forbindelse med skolen. Christine har jo blitt mobbet i mange år i Vadsø, men jeg har jo aldri vært der å sett og opplevd hvor vondt hun har hatt det. I dag fikk jeg kjenne litt på noe lignende.
Jeg kjørte Mary på skolen, og satt henne av....vi ga hverandre en klem og en suss og hun gikk mot skolegården. Som alltid sto jeg å så på henne der hun gikk, jeg bruker ikke sette meg i bilen å kjøre før hun er kommet inn. I det hun gikk inn i skolegården var det en gjeng med unger som begynte å kaste sneballer etter henne.....det var vel en fem-seks stykker....jeg så hun trakk opp skuldrene og krøka seg litt sammen, men hun gikk inn i skolegården uten så mye som å snu seg å se etter meg. Jeg ble så sint, så jeg gikk bort til gjengen som sto der å reiv av meg at det de gjorde ikke var noe snilt, og at man ønsker ingen velkommen på skolen på den måten. Så ringte jeg læreren, og hun kunne fortelle at Mary selv hadde sagt i fra hva som hadde hendt.
Det er ikke store greia, hun fikk nok ikke vondt og jeg tror nok at det er glemt når jeg henter henne, men jeg vil ikke at slike ting skal hende med noen barn....man skal ikke bli møtt med en sneball i nakken når man kommer på skolen!
Jeg vet at det kommer nok flere sneballer og hendelser som oppleves ubehagelig, og man kan ikke skjerme ungene fra alt....men det gjør vondt i hjerte mitt å tenke på at Mary kanskje følte seg redd der hun gikk, og det gjør vondt i hjerte mitt at jeg aldri var der når Christine trengte meg til å stille opp!
Men jeg er her nå, og det er ikke alt jeg forstår eller syns er greit, men som mamma vil jeg gjøre alt for ungene mine....alt!!

Ingen kommentarer: