tirsdag 17. september 2013

savn

 
Iblandt savner jeg så fælt....og lengter etter ting og mennesker som er altfor lang borte, eller som jeg vet jeg aldri får se igjen!
Sånne savn er veldig tunge!!
Jeg har ikke så mange mennesker i livet mitt, og har en veldig liten omgangskrets. De som er mine nærmeste venner og familie bor ikke i nærheten.
Jeg føler meg ofte ensom, selv om jeg har Chris Marius og ungene.....jeg savner å ha noen å prate med, drikke kaffe med, gå på kafe eller ut med.....noen som ikke er Chris Marius eller ungene.
Jeg har skjønt at når man blir "voksen" så er det ikke så lett å bli kjent med noen, venner er noe man har fra før av, fra barndommen eller fra skole eller jobb.
Jeg jobber jo ikke, å da kommer man jo i grunn ikke så mye i kontakt med folk.
Så er jeg jo igrunn litt vanskelig, og jeg oppleves nok ofte som vanskelig og sær....jeg er også litt "sosialt tilbakestående" fordi jeg omgåes folk så lite....jeg blir veldig usikker og redd når jeg er med folk og oppfører meg derfor ofte ganske sært.
Så jeg er nok ikke så lett å bli kjent med, for førsteinntrykket er nok ofte ikke så bra.
Jeg er veldig usikker på meg selv, og skjemmes ofte over hvordan jeg er....psyken min, men den er nå der og hvor mye jeg enn prøver så blir den der.....og den gjør meg sær og til tider litt ustabil.
Det skjer ofte at jeg vil noe, men når det kommer til stykke så tørr jeg ikke....eller så vil jeg kanskje ikke alikevel....ting oppleves ofte som litt skummelt.
Jeg er veldig opptatt av ungene mine, men sammen med dem kan jeg være meg selv og de er glad i meg tiltross for at jeg er den jeg er....og jeg stoler på at de faktisk er det....så jeg er trygg med ungene....og Chris Marius.
Det er mange ting jeg har lyst å gjøre som Chris Marius ikke har lyst til å gjøre, dessuten tror jeg at han kan bli ganske lei av å surre rundt med meg hele tiden....så jeg savner noen å surre rundt med....de som kjenner meg og som tar meg som jeg er er så himla langt borte.
I dag kjenner jeg veldig på det savnet......

2 kommentarer:

Malys krok sa...

Hei Linda! Ble litt trist, jeg, når jeg leste dette! Det er ikke alltid like lett i livet, og jeg forstår deg godt. Ensomhetsfølelsen er ikke god, men da er det best å se nærmere på hva en har å være glad for! Jeg leste nylig at: Det går an å takke seg glad! Jesus sier: Kom til meg alle dere som bærer tunge byrder og jeg vil gi dere hvile. Prøv det, Linda! Jeg ber for deg!
Håper du finner igjen den smilende jenta på tur til Kirkenes, der dere fikk koset dere og hadde def fint!
Ha deg fint!Varm klem til deg!
-Margit-

julie Frantzen sa...

<3
Savne dæ å kjære! Å veldig gla for at vi sees snart!!