mandag 24. august 2009

Å være noen sin jobb!!

Takket være meg, har noen en jobb!! Jeg er noens jobb, jeg er faktisk ganske mange sin jobb!!
Jeg har flere diagnoser, angst, depresjon, bipolar, posttraumatisk stress....ja lista er lang. Jeg har ingen venner her jeg bor, ingen nære venner. Har en del bekjente, som jeg hilser på å treffer på gata iblandt, men ingen som jeg kan dra til når ting blir for vanskelig eller noen å gå på kafe med, ingen som kommer å rister meg litt når sykdommen min tar overhånd, ingen som faktisk klarer å se igjennnom plagene og utbruddene mine å som er glad i meg tross alt det! Det nettverket mitt består av er folk som får betalt for å være sammen med meg, høre på meg og trøste meg.
Okei...er jeg sytete nå?? Ja jeg er kanskje det, jeg har det tungt om dagen og fikser ikke hverdagen så bra. Jeg trenger noen rundt meg, å jeg har det....helt til klokka tre, og arbeidsdagen er over!
Å igjen kjennes ensomheten så sinnsykt overveldende.....(bildet hentet fra nett!!)

3 kommentarer:

Solveig sa...

Eg får ikkje betalt ;) Og sjølv om eg er langt vekke, så skal dette ikkje alltid meir enn eit tastetrykk til :)

Klem frå meg!

Linda sa...

Takk Solveig!!=)

June sa...

Vi skulle værtfall så gjerne ønske at vi hadde dæ i hverdagen våres <3